hits

Dette designet trenger en lisens

Dette designet trenger en lisens for fungere p bloggen din. En lisens kan kjpes eller abonneres p hos Design by Cecce.

Se alle design til salgs design.cecce.no/shop.

Utrykningskjring

Du har helt sikkert sett en politibil kjre gjennom gatene med bllys og hrt den skarpe lyden fra sirener. Det er et tegn p at politiet skal fram, og at du som trafikant eller fotgjenger m vike!​

Politiet kan kjre utrykning nr det er ndvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. Ved utrykningskjring kan politiet fravike blant annet trafikkregler, fartsregler og skiltregler. Politiet m imidlertid kjre hensynsfullt, aktpgivende og varsomt idet utrykningskjring er noe av det farligste man gjr som tjenesteperson.

Under praksisret p politihgskolen m du igjennom et to ukers langt utrykningskurs. Her vil det flgelig vre fokus p bde teori og praktisk kjring. For bli godkjent utrykningssjfr s m man avlegge og best bde en teoriprve og oppkjring. Det vil etter dette vre en regodkjenning av deg som utrykningssjfr hvert femte r. 

Det kan vre utrolig krevende kjre utrykning. Du som utrykningssjfr skal nemlig ta deg fram til oppdraget bde sikkert og effektivt, samtidig som du m jobbe underveis med mental forberedelse og lsning av oppdraget. Dette fordrer stor mental kapasitet, og ikke minst trening. 

Utrykningskjring handler ikke bare om kjre fort. Det handler i strst grad om kjre sikkert og effektivt. Det handler om ha et godt overblikk over trafikkbildet, tenke for andre ved se etter muligheter for avkjring, og ha en generell "flyt" i kjringen. "Rykk og napp" som man fr ved gasse p for deretter bremse kraftig, er ingen tjent med. Du skal kjre behagelig, idet din makker sitter som pikett p hyre side og betjener samband osv. 

Det er ikke alltid at politiet benytter seg av bllys eller sirener ved utrykningskjring. Bruk av bllys er ment for signalisere at politiet trenger "fri vei," og at du som trafikant eller fotgjenger m vike. Bruk av sirener har naturlig nok samme funksjon, men benyttes etter behov. I byer hvor det er mye trafikk, mennesker og bygninger s brer sirenene godt, i motsetning til andre steder hvor dette ikke er tilfellet. 

Det er ikke unormalt at man kan bli stresset nr man ser bltt blinkende lys i speilen. Det er imidlertid viktig at du som trafikant ikke tar forhastede beslutninger nr du vurderer stoppe. Utrykningssjfren bak deg vil fram, men ikke p enhver bekostning. Ser du ikke noen avkjringsmulighet, s fortsetter du kjre til dette er fysisk mulig.    

"Vr oppmerksom i trafikken, uavhengig av om du er trafikant eller fotgjenger. Ser du bllys eller hrer sirener s lft blikket og vik!"          

Situasjonstrening

Du er uviten om hva som venter deg, men klar over at situasjonen m hndteres! Den skalte "bttetesten" er en anerkjent og godt brukt velse for situasjonstrening i bde politiet og forsvaret. Det er en velse som vil teste deg og ditt stressniv, og som vil finne ut om du er den som enten fryser, kjemper eller flykter. Hva gjr du?!

Som politi forventes det at du skal handle uavhengig av situasjon. Det er politiets jobb beskytte landets borgere, og hndtere de situasjoner som mtte oppst. Det er ingen begrensninger for hvilke situasjoner man som tjenesteperson kan st overfor. Det er derfor utrolig viktig at man ver p de verst tenkelige scenarioer som man kan mte i tjenesten.

"Bttetesten" er en velse hvor hjernen og kroppen m jobbe p hygir. Du skal se, oppfatte, beslutte og handle. Det er dette vi kaller for "kjreprosessen." I scenarioet p bildet over har tjenestepersonen med btta over hodet ingen anelse om hva som venter. Det plutselig bli oppmerksom p at noen sikter p deg med en pistol idet btta tas av, vekker naturlig nok bde fysiologiske- og psykologiske stressreaksjoner. Hvordan skal man handle i en slik situasjon? Klarer du gjennomfre "kjreprosessen?"

Denne type trening skal bidra til strre mental kapasitet, slik at akutte situasjoner kan hndteres bedre, tryggere og profesjonelt. Situasjonstrening handler om mentaltrening, idet kropp og sinn m fungere ogs under store pkjenninger. Situasjonstrening er noe du fr vd p ved politihgskolen og i politiet generelt, men i spesialavdelinger spesielt. Beredskapstroppen (Delta), livvakttjenesten og politiets utrykningsenhet (UEH) ver mye p dette. Verdien og utbytte man fr av slik trening kan vre avgjrende i flere situasjoner, og man kan trene p det nr og hvor som helst. Visualisering er ogs god trening for dette.   

Vi mennesker har en evne til vurdere en situasjon bde bevisst og ubevisst. Du har for eksempel fra barnerene allerede lrt at du ikke skal ta p den varme platen p komfyren, idet dette er bde farlig og vondt. Skulle du vre s uheldig at du likevel legger hnda p plata, s ville kroppen dratt den raskt tilbake sfremt den opplevdes som varm. Det er slik det er med operativ situasjonstrening ogs. Du m trene p de trusler som anses som farlig, og kroppen vil i likhet med sinnet f mer overskudd til vurdere situasjonen fortlpende bde bevisst og ubevisst.  

Man snakker ofte om "fight, flight or freeze" under slike velser. Hva som er "rett" i den aktuelle situasjonen er selvflgelig situasjonsbetinget, men det er ofte best kjempe eller flykte. Det fryse, betyr at kroppen mer eller mindre stopper fungere i likhet med sinnet. Dette gjr at "kjreprosessen" ikke fungerer, og du er desto mer utsatt for trusselen du str overfor. Handling slr ofte reaksjon.   

"Se, oppfatte, beslutte, handle!" - Kjreprosessen

Sknad

Vi har gtt inn i et nytt r med nye muligheter. Det er mange av oss som har satt seg nyttrsforsetter og ml for innevrende r. Jeg hper du har ftt ladet batteriene, og er klar for nye utfordringer. Det er ingen hemmelighet at sknadsfristen til ske opptak til politihgskolen nrmer seg med stormskritt. Tiden gr ufattelig fort og det er derfor viktig at du er bevisst p hva du vil.

Det er imidlertid ikke sikkert at du er gammel nok til ske enda, idet du fortsatt gr p videregende eller ungdomsskolen. Jeg utfordrer deg da til tenke igjennom hvorfor du vil bli politi, samt hvilke egenskaper du besitter som har betydning for yrket. Sett deg ogs delml for skoleret for eksempel. Det kreves et hyt snitt for komme inn p politihgskolen i dag, s skole er viktig. Et delml kan vre at du skal strukturere skolehverdagen din bedre, noe som igjen resulterer i bedre oversikt, tid og resultater.

Er du gammel nok og har et genuint nske om ske, s gjr det! Det er kanskje ting som stresser deg med opptaket som blant annet det individuelle intervjuet eller de fysiske testene, men dette har du fortsatt tid til forberede deg til. Det er ikke fr i mai i r at de fysiske testene skal gjennomfres i likhet med intervjuene, s ikke la deg stoppe av flelsen av drlig form eller usikkerhet rundt intervjuprosessen. Det er imidlertid opp til deg om du vil satse i r eller ikke, men vet du at du oppfyller de formelle kravene for opptaket s ville jeg skt.

I 2018 ble det nemlig en endring p hvor mange skere som ble tatt opp ved utdanningen til politihgskolen, noe som resulterte i at frre ble kalt inn til opptaksprver. I 2019 kan du derfor oppfylle de formelle kravene, men likevel f avslag p sknaden grunnet f konkurransepoeng. Det er i motsetning til foregende r allerede en konkurranse om hvem som har flest konkurransepoeng innen sknadsfristen 1. mars 2019. Det er derfor bare ske for se om du i det hele tatt nr opp i konkurransen, for deretter kunne dra p opptakstestene. Det er sledes ingenting tape, tvert imot.

"Det er viktig jobbe mlrettet, men ogs ha forstelse for at ting tar tid. St i prosessen og du vil n ditt ml!"

God jul

Desember er en mned hvor mange av oss feirer jul. Det er ikke bare en religis hytid, men en hytid hvor vi skal feire at vi har hverandre. For meg handler julen om varme, hygge, gaver, julefilmer og god mat. Det viktigste er imidlertid  se hverandre i denne tiden. Livet er hektisk, ret som har gtt har vrt hektisk, og det er derfor godt kunne nyte julen med bde nre og kjre. Det er til tross for dette flere som ikke forbinder julen med noe godt. Mange av oss har ingen feire julen med, og flere har heller ikke konomien til mte dagens kjpepress og forventninger til bde julefeiring og gaver.

Som politi har jeg erfart at de fleste av oss ser p julen som en fin tid. Det er hyggelig komme p skolebesk hvor det er pyntet til jul og tent adventslys. Det er flott se at barn og unge har noe  se fram til i mrketiden som desembermneden bringer med seg. I julen skal vi feire hverandre, men ogs at det gr mot lysere tider.

Som politi har jeg ogs erfart det motsatte. Julen er ogs for mange, barn som voksne en tid hvor flelsen av ensomhet og utilstrekkelighet er strst. Det er en tid hvor vi lett sammenligner julefeiringen vres med andres. En snap av et fullsatt bord med venner og familie foran juletreet, kan for mange vre tyngende idet de selv sitter alene. Foreldre som drikker alkohol og blir overstadig beruset er for mange barn og unge direkte skadelig. 

Jeg hper at dere som leser denne bloggen tenker p dette da vi n gr inn i julen. Jeg vil ogs takke dere lesere for den gode responsen bloggen har ftt. Det er for dere jeg skriver, og jeg nsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt r! Nye blogginnlegg vil selvflgelig komme i januar igjen, s fortsett  flge med p bloggen.

"Julen handler ikke s mye om pne pakker, men pne vre hjerter!"

OPPDRAG

OPPDRAG
I denne storyen fr du et reelt innblikk i hvordan et ordinrt oppdrag lses av en politipatrulje. Trykk p overskriften "OPPDRAG" eller p bildet for komme inn p storyen. For en bedre brukeropplevelse p mobilen, anbefales det at du vender telefonen horisontalt.

Last inn 10 til