Kommunikasjon

Det viktigste du lærer på politihøgskolen er kommunikasjon og konflikthåndtering. Er det noe du skal bli god på, så er det å løse konflikter mennesker i mellom. Det er uunngåelig å ikke få bruk for det. Politiet møter forskjellige mennesker og konflikter daglig, noe som fordrer gode kommunikative ferdigheter for å lykkes i samhandlingene. Tillit mellom politi og publikum skapes ikke uten videre, det er gjennom kommunikasjon at vi ser hverandre og finner løsninger. 

 

black silhouettes of three men standing and talking to each other
 

Det er ingen selvfølge å være god til å kommunisere. Kommunikasjon foregår ikke bare verbalt, men også nonverbalt. Kroppsspråket vårt utgjør ca. 70 prosent av budskapet i kommunikasjonsprosessen, i motsetning til det verbale som bare utgjør 30 prosent. Det er med andre ord ikke alltid hva du sier som avgjør om kommunikasjonen er god eller ikke. Kroppsspråk innebærer blant annet mimikk, gester, tegn og holdning. Det er derfor utrolig viktig at man som tjenesteperson prøver å være seg bevisst på eget kroppsspråk i møte med publikum. Jeg må selv ta meg i det når jeg møter utagerende personer, idet jeg ofte blir mer anspent, direkte og stående med bred beinstilling med hendene på utstyrsbelte. Dette er selvfølgelig tjenlig i mange tilfeller med tanke på egensikkerhet, men det kan også være barrieren for god kommunikasjon. 

De som er gode til å kommunisere ser blant annet behovene motparten har. En person som er suicidal har ikke nødvendigvis det samme behovet som en som er overstadig beruset eller er psykisk syk. Dette er alle personer du som politi kan møte, men hvordan du møter dem avhenger av deg. På politihøgskolen er det naturligvis mye fokus på kommunikasjon og konflikthåndtering både i det operative politiarbeidet, men også innen etterforskning. Det som også er utrolig viktig under kommunikasjon og konflikthåndtering er kunnskap om samfunn, kultur og miljø. Det å møte mennesker med respekt for kultur, religion, ulikhet og utfordringer er ofte nøkkelen til god kommunikasjon. 

“Det starter ofte med et håndtrykk!”

Innsatsledelse

Når ulykker inntreffer er kaos ofte et faktum. Trafikkulykker, branner, skyte- og knivepisoder er blant flere akutte hendelser som krever innsatsledelse. Det er en krevende oppgave å lede innsatsen på et hendelsessted, idet oppgavene kan være mange og uoversiktlige. Politiet har den overordnede ledelsen på et hendelsessted hvor det kreves innsats av flere nødetater og/eller aktører.

Politiets innsatsleder skal koordinere innsatsstyrken på hendelsesstedet ved blant annet å vurdere ressursbehov og akutte tiltak. Det er ikke uvanlig at politiets innsatsleder utpeker NK (nestkommanderende) og/eller fagleder politi. Det er selvfølgelig situasjonsbetinget hvilke funksjoner og/eller roller som bør fylles, men delegering av oppgaver og funksjoner er helt essensielt for god innsatsledelse. Det er som regel innsatsleder som også uttaler seg til media.

I større byer er ofte tjenestepersoner ansatt som innsatsledere. De har som regel lang operativ erfaring, og har i tillegg gjennomført egen utdanning i forhold til innsatsledelse. De er ofte politiførstebetjenter eller politioverbetjenter av grad. På mindre steder hvor det ikke er politistasjon, men lensmannskontor blir innsatsleder ofte eldstemann på patruljen eller den med lengst ansiennitet. Det er derfor ikke umulig at du som nettopp er ferdigutdannet ved politihøgskolen blir tildelt grønn innsatsleder vest i et lensmannsdistrikt. 

Innsatsledelse krever mange personlige egenskaper, såvel som faglige. Det er ikke uten grunn at det er et eget fag. Det er imidlertid ikke bare politiet som har innsatsleder, men også brann og helse har dette. Brann har for øvrig innsatsledelsen på hendelsesstedet såfremt politiet ikke har ankommet. En suksessfaktor for god oppdragsløsning og innsatsledelse er samvirke nødetatene i mellom. Det opprettes derfor ofte ILKO (innsatsleders kommandoplass) hvor innsatsleder politi, brann og helse møtes.

“Tverretatlig samarbeid er uhyre viktig, idet hver etat fyller sin funksjon og rolle best!”

Juss

Er det noe i politiet som alt står og faller på, så er det juss (rettsvitenskap). Det må være hjemmel i lov for at politiet skal kunne pågripe, ransake, beslaglegge, innbringe m.m. Det tillegges derfor stor vekt på dette under utdannelsen ved politihøgskolen.

De fleste som begynner på politihøgskolen er ikke spesielt kjent med juss naturlig nok, men ved endt utdannelse så skal du som student ha det i “ryggmargen.” Norge er en rettsstat som betyr at staten blir styrt av lover og regler. Politiets oppgave er å håndheve disse ved blant annet å etterforske straffesaker som blir endelig avgjort i domstolene. Juss er gjennomsyrende ikke bare i politiet, men i staten generelt. 

Norwegian Laws (Norges lover)
Licensed from: Brage / yayimages.com

På politihøgskolen vil det for deg som student bli flere forelesninger, arbeidskrav og eksamener om nettopp juss. Fag som strafferett, straffeprosess, vegtrafikkrett, forvaltningsrett og ordensjuss er helt essensielle fag å kunne, idet juss er gjennomsyrende i alt politiarbeid. Juss er meget omfattende og det er derfor ikke mulig å lære eller kunne alt. Politiutdannelsen er heller ingen juristutdannelse, men en generell forståelse av juss er viktig. Det er imidlertid mulig å jobbe i politiet som politiadvokat etter å ha tatt en juristutdannelse. En politiadvokat er en del av påtalemyndigheten som leder politiets etterforskning i straffesaker og avgjør påtalespørsmålet.

Jeg husker selv hvor vanskelig juss kunne være da jeg begynte på politihøgskolen. Det er imidlertid mange dyktige lærere i juss på politihøgskolen, så det ble etterhvert både spennende og givende å lære.

“Det tar tre minutter å lære å sette på håndjern, men det tar minst tre år å lære seg vurderingen om du skal gjøre det!”

Utrykningskjøring

Du har helt sikkert sett en politibil kjøre gjennom gatene med blålys og hørt den skarpe lyden fra sirener. Det er et tegn på at politiet skal fram, og at du som trafikant eller fotgjenger må vike!​

Politiet kan kjøre utrykning når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. Ved utrykningskjøring kan politiet fravike blant annet trafikkregler, fartsregler og skiltregler. Politiet må imidlertid kjøre hensynsfullt, aktpågivende og varsomt idet utrykningskjøring er noe av det farligste man gjør som tjenesteperson.

Under praksisåret på politihøgskolen må du igjennom et to ukers langt utrykningskurs. Her vil det følgelig være fokus på både teori og praktisk kjøring. For å bli godkjent utrykningssjåfør så må man avlegge og bestå både en teoriprøve og oppkjøring. Det vil etter dette være en regodkjenning av deg som utrykningssjåfør hvert femte år. 

Det kan være utrolig krevende å kjøre utrykning. Du som utrykningssjåfør skal nemlig ta deg fram til oppdraget både sikkert og effektivt, samtidig som du må jobbe underveis med mental forberedelse og løsning av oppdraget. Dette fordrer stor mental kapasitet, og ikke minst trening. 

Utrykningskjøring handler ikke bare om å kjøre fort. Det handler i størst grad om å kjøre sikkert og effektivt. Det handler om å ha et godt overblikk over trafikkbildet, tenke for andre ved å se etter muligheter for avkjøring, og ha en generell “flyt” i kjøringen. “Rykk og napp” som man får ved å gasse på for deretter å bremse kraftig, er ingen tjent med. Du skal kjøre behagelig, idet din makker sitter som pikett på høyre side og betjener samband osv. 

Det er ikke alltid at politiet benytter seg av blålys eller sirener ved utrykningskjøring. Bruk av blålys er ment for å signalisere at politiet trenger “fri vei,” og at du som trafikant eller fotgjenger må vike. Bruk av sirener har naturlig nok samme funksjon, men benyttes etter behov. I byer hvor det er mye trafikk, mennesker og bygninger så bærer sirenene godt, i motsetning til andre steder hvor dette ikke er tilfellet. 

Det er ikke unormalt at man kan bli stresset når man ser blått blinkende lys i speilen. Det er imidlertid viktig at du som trafikant ikke tar forhastede beslutninger når du vurderer å stoppe. Utrykningssjåføren bak deg vil fram, men ikke på enhver bekostning. Ser du ikke noen avkjøringsmulighet, så fortsetter du å kjøre til dette er fysisk mulig.    

“Vær oppmerksom i trafikken, uavhengig av om du er trafikant eller fotgjenger. Ser du blålys eller hører sirener så løft blikket og vik!”          

Situasjonstrening

Du er uviten om hva som venter deg, men klar over at situasjonen må håndteres! Den såkalte “bøttetesten” er en anerkjent og godt brukt øvelse for situasjonstrening i både politiet og forsvaret. Det er en øvelse som vil teste deg og ditt stressnivå, og som vil finne ut om du er den som enten fryser, kjemper eller flykter. Hva gjør du?!

Som politi forventes det at du skal handle uavhengig av situasjon. Det er politiets jobb å beskytte landets borgere, og håndtere de situasjoner som måtte oppstå. Det er ingen begrensninger for hvilke situasjoner man som tjenesteperson kan stå overfor. Det er derfor utrolig viktig at man øver på de verst tenkelige scenarioer som man kan møte i tjenesten.

“Bøttetesten” er en øvelse hvor hjernen og kroppen må jobbe på høygir. Du skal se, oppfatte, beslutte og handle. Det er dette vi kaller for “kjøreprosessen.” I scenarioet på bildet over har tjenestepersonen med bøtta over hodet ingen anelse om hva som venter. Det å plutselig bli oppmerksom på at noen sikter på deg med en pistol idet bøtta tas av, vekker naturlig nok både fysiologiske- og psykologiske stressreaksjoner. Hvordan skal man handle i en slik situasjon? Klarer du å gjennomføre “kjøreprosessen?”

Denne type trening skal bidra til større mental kapasitet, slik at akutte situasjoner kan håndteres bedre, tryggere og profesjonelt. Situasjonstrening handler om mentaltrening, idet kropp og sinn må fungere også under store påkjenninger. Situasjonstrening er noe du får øvd på ved politihøgskolen og i politiet generelt, men i spesialavdelinger spesielt. Beredskapstroppen (Delta), livvakttjenesten og politiets utrykningsenhet (UEH) øver mye på dette. Verdien og utbytte man får av slik trening kan være avgjørende i flere situasjoner, og man kan trene på det når og hvor som helst. Visualisering er også god trening for dette.   

Vi mennesker har en evne til å vurdere en situasjon både bevisst og ubevisst. Du har for eksempel fra barneårene allerede lært at du ikke skal ta på den varme platen på komfyren, idet dette er både farlig og vondt. Skulle du være så uheldig at du likevel legger hånda på plata, så ville kroppen dratt den raskt tilbake såfremt den opplevdes som varm. Det er slik det er med operativ situasjonstrening også. Du må trene på de trusler som anses som farlig, og kroppen vil i likhet med sinnet få mer overskudd til å vurdere situasjonen fortløpende både bevisst og ubevisst.  

Man snakker ofte om “fight, flight or freeze” under slike øvelser. Hva som er “rett” i den aktuelle situasjonen er selvfølgelig situasjonsbetinget, men det er ofte best å kjempe eller flykte. Det å fryse, betyr at kroppen mer eller mindre stopper å fungere i likhet med sinnet. Dette gjør at “kjøreprosessen” ikke fungerer, og du er desto mer utsatt for trusselen du står overfor. Handling slår ofte reaksjon.   

“Se, oppfatte, beslutte, handle!” – Kjøreprosessen

Søknad

Vi har gått inn i et nytt år med nye muligheter. Det er mange av oss som har satt seg nyttårsforsetter og mål for inneværende år. Jeg håper du har fått ladet batteriene, og er klar for nye utfordringer. Det er ingen hemmelighet at søknadsfristen til å søke opptak til politihøgskolen nærmer seg med stormskritt. Tiden går ufattelig fort og det er derfor viktig at du er bevisst på hva du vil.

Det er imidlertid ikke sikkert at du er gammel nok til å søke enda, idet du fortsatt går på videregående eller ungdomsskolen. Jeg utfordrer deg da til å tenke igjennom hvorfor du vil bli politi, samt hvilke egenskaper du besitter som har betydning for yrket. Sett deg også delmål for skoleåret for eksempel. Det kreves et høyt snitt for å komme inn på politihøgskolen i dag, så skole er viktig. Et delmål kan være at du skal strukturere skolehverdagen din bedre, noe som igjen resulterer i bedre oversikt, tid og resultater.

Er du gammel nok og har et genuint ønske om å søke, så gjør det! Det er kanskje ting som stresser deg med opptaket som blant annet det individuelle intervjuet eller de fysiske testene, men dette har du fortsatt tid til å forberede deg til. Det er ikke før i mai i år at de fysiske testene skal gjennomføres i likhet med intervjuene, så ikke la deg stoppe av følelsen av dårlig form eller usikkerhet rundt intervjuprosessen. Det er imidlertid opp til deg om du vil satse i år eller ikke, men vet du at du oppfyller de formelle kravene for opptaket så ville jeg søkt.

I 2018 ble det nemlig en endring på hvor mange søkere som ble tatt opp ved utdanningen til politihøgskolen, noe som resulterte i at færre ble kalt inn til opptaksprøver. I 2019 kan du derfor oppfylle de formelle kravene, men likevel få avslag på søknaden grunnet få konkurransepoeng. Det er i motsetning til foregående år allerede en konkurranse om hvem som har flest konkurransepoeng innen søknadsfristen 1. mars 2019. Det er derfor bare å søke for å se om du i det hele tatt når opp i konkurransen, for deretter å kunne dra på opptakstestene. Det er således ingenting å tape, tvert imot.

“Det er viktig å jobbe målrettet, men også ha forståelse for at ting tar tid. Stå i prosessen og du vil nå ditt mål!”

God jul

Desember er en måned hvor mange av oss feirer jul. Det er ikke bare en religiøs høytid, men en høytid hvor vi skal feire at vi har hverandre. For meg handler julen om varme, hygge, gaver, julefilmer og god mat. Det viktigste er imidlertid å se hverandre i denne tiden. Livet er hektisk, året som har gått har vært hektisk, og det er derfor godt å kunne nyte julen med både nære og kjære. Det er til tross for dette flere som ikke forbinder julen med noe godt. Mange av oss har ingen å feire julen med, og flere har heller ikke økonomien til å møte dagens kjøpepress og forventninger til både julefeiring og gaver.

Som politi har jeg erfart at de fleste av oss ser på julen som en fin tid. Det er hyggelig å komme på skolebesøk hvor det er pyntet til jul og tent adventslys. Det er flott å se at barn og unge har noe å se fram til i mørketiden som desembermåneden bringer med seg. I julen skal vi feire hverandre, men også at det går mot lysere tider.

Som politi har jeg også erfart det motsatte. Julen er også for mange, barn som voksne en tid hvor følelsen av ensomhet og utilstrekkelighet er størst. Det er en tid hvor vi lett sammenligner julefeiringen våres med andres. En snap av et fullsatt bord med venner og familie foran juletreet, kan for mange være tyngende idet de selv sitter alene. Foreldre som drikker alkohol og blir overstadig beruset er for mange barn og unge direkte skadelig. 

Jeg håper at dere som leser denne bloggen tenker på dette da vi nå går inn i julen. Jeg vil også takke dere lesere for den gode responsen bloggen har fått. Det er for dere jeg skriver, og jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Nye blogginnlegg vil selvfølgelig komme i januar igjen, så fortsett å følge med på bloggen.

“Julen handler ikke så mye om å åpne pakker, men å åpne våre hjerter!”

Makker

Når man jobber ordenstjeneste så jobber man stort sett i makkerpar. Det er ingen patrulje som er fullstending uten at det er to tjenestepersoner med minimum IP4-kategori i bilen. Dette er både betryggende for publikum, så vel som for tjenestepersonene. Det er selvfølgelig flere årsaker til at man anser det som bedre å være to på en patrulje fremfor én. Det er mange gjøremål som kreves på vei til et oppdrag, og på oppdraget som sådan. Ved å være to så blir arbeidsoppgavene færre for den enkelte tjenesteperson, og patruljen i sin helhet blir mer robust. 

Ordenstjeneste er den delen av politiet som er mest synlig for publikum, idet en uniformert politibil er vanskelig å overse. Det ligger i navnet at arbeidsoppgavene ved ordenstjeneste er å sørge for ro og orden. Det er på bakgrunn av dette uendelige scenarioer tjenestepersonene fra politiet kan komme opp i. Det er alt fra rus, psykiatri, vold og sedelighet (seksualforbrytelser) som kan møte patruljen. Det er derfor nødvendig å være flere enn én i møte med disse utfordringene. 

Et makkerpar er ofte avgjørende for god oppdragsløsning. Det er noen man kan støtte seg til, regne med og betro seg til. Det å jobbe som makkerpar i politiet kan på mange måter sammenlignes med å ha en makker i forsvaret. Dere er gjensidig avhengig av hverandre og må både kjenne hverandres styrker, så vel som svakheter for å fungere. En makker er også en person man naturlig nok blir godt kjent med. Det å sitte i en bil flere timer i døgnet hver dag, fordrer naturlig nok kommunikasjon. 

Sammensetningen av et makkerpar kan være vanskelig. Vi mennesker er forskjellige, men jobben vår er den samme. Det er imidlertid ikke alltid slik at “like barn leker best,” idet den ultimate kombinasjonen for et makkerpar kan være bestående av to vidt forskjellige tjenestepersoner. Den ene er kanskje best på det etterforskningsmessige, mens den andre er best på operative disipliner. Den ene kan være fersk fra politihøgskolen, mens den andre kan ha en årrekke med erfaring. 

“Det er noe med å få en hånd på skuldra idet man entrer et hus for pågripelse av en farlig gjerningsperson med våpen. Det er en følelse av trygghet, og viten om at man er to!”

IP-trening

Det blir gjennomført to treninger for politiets innsatspersonell i løpet av et år, også kalt IP-trening internt. Dette er et leiroppohld hvor du som politi skal trene på blant annet polititaktikk, skyting og håndtering av skarpe oppdrag. Arrestasjonsteknikk og politiarbeid på stedet, herunder straksetterforskning er også viktige leksjoner og øvelser under oppholdet. 

IP-trening er et viktig ledd i politiets beredskap nasjonalt, idet alle tjenestepersoner får opprettholdt og utviklet sine enkeltmannsferdigheter, så vel som samarbeidsevner. Det er et absolutt krav at alle tjenestepersoner som er godkjent med politiets våpen er igjennom de to treningene i året. Det er også oppskyting med begge våpnene til politiet på høsten, hvorav du må bestå for å kunne jobbe operativt som politi. Dette er selvfølgelig et krav ettersom politiet i ytterste konsekvens må anvende skytevåpen i en gitt situasjon. Dette fordrer både kunnskap, så vel som trening med våpnene.

IP-treningene er som tidligere nevnt noe som gjennomføres nasjonalt, noe som betyr at alle politidistrikter i Norge avholder disse to ganger i året. Hver IP-trening varer i hovedsak i 4 dager. Det er i Norge 4 kategorier for innsatspersonell i politiet, hvorav beredskapstroppen (Delta) er kategori 1, livvakt kategori 2, politiets utrykningsenhet (UEH) kategori 3, og alle andre operative mannskaper som er godkjent med politiets skytevåpen og har gjennomført IP-treningene er kategori 4. Det er selvfølgelig slik at beredskapstroppen besitter flest treningstimer i året på operative disipliner, men dette er igjen grunnet deres virkeområde. Norsk politi har et godt grunnivå på samtlige tjenestepersoner, såfremt de er IP4-godkjent eller høyere. Rangeringen er en kvalitetssikring av hva en tjenesteperson har av kompetanse og ferdigheter. Du som publikummer skal vite at en uniformert politibil er besatt av én eller flere godkjente tjenestepersoner med minimum kategori 4.

IP-treningene er utrolig givende ettersom det er flinke instruktører som holder leksjonene. Dette er selvfølgelig med på å bidra til et godt læringsmiljø, men det beste og viktigste er at man får trene med dem man jobber med til daglig. Det er noe med “lagfølelsen” å gå i ryggen på makker i en skarp situasjon, fremfor en ukjent. Det som imidlertid er fantastisk er at politiet trenes opp likt, slik at man nettopp skal fungere med andre tjenestepersoner uavhengig av kjennskap. Det er kjennskap til politiets grunntaktikker og prinsipper som er avgjørende for god oppdragsløsning. Politiet trener sammen, noe som gjør at tjenestepersoner med lengre fartstid enn andre er gode støttespillere så vel som ledere for de med mindre erfaring. 

“Trening er ferskvare! Du må trene for å bli god.”

Intervju

Du har bestått de fysiske testene, nå venter intervjuene!

Søkere til politihøgskolen har som oftest størst fokus på de fysiske testene, idet de må bestås for å gå videre til intervju. Det kan imidlertid være en “fallgruve” for deg som søker å ikke forberede deg like godt til intervjuene som til de fysiske testene. Det fysiske er noe som er enkelt å måle ettersom du enten klarer 4 repetisjoner i benken eller ikke. Det er liksom ingen mellomting, men når det gjelder intervjuene så er ikke målet eller målingen like klar. Det er med andre ord en helhetsvurdering av deg som søker, i motsetning til det fysiske hvor kravet er bestått eller ikke bestått. 

Intervjusituasjonen ved opptaket til politihøgskolen er like myteomspunnet som det fysiske opptaket. Det vandrer fortsatt i dag flere historier om at søkere blir “grillet” i intervjuet, og at opptaksnemnda sitter i ring rundt deg som søker. Det er ikke rart at man kan oppleve slike historier som skremmende, men virkeligheten er heldigvis en annen. Det som skjer er at det foretas et gruppeintervju først, for deretter et individuelt intervju. Du som søker skal være litt nervøs, men det er ingenting å grue seg til. 

Det første intervjuet er et gruppeintervju hvor du deltar sammen med flere søkere. Det pleier å være mellom 5 til 8 søkere tilstede under samme gruppeintervju. Opptaksnemnda som består av flere personer sitter også å evaluerer dere under dette intervjuet ved å observere. Hensikten med gruppeintervjuet er i hovedsak å vurdere dine samarbeidsevner. Dere som skal inn i gruppeintervjuet blir tildelt en oppgave som dere skal løse sammen. Dette er en oppgave som overhodet ikke er vanskelig, men som er lagd for at det skal bli diskusjon. Det som er viktig å vite for deg som søker under dette intervjuet er at du er åpen for andres synspunkter, kommer med konstruktive forslag og ikke “overkjører” andre. Det å lytte til andre, samtidig som å delta i diskusjonen er essensielt. Det er ingen fasit på hvordan man skal gjennomføre intervjuet, så misforstå meg rett. Vær den du er og vit at målet med oppgaven er samarbeid. Det er derfor ikke løsningen på oppgaven som er hovedpoenget!

Det andre intervjuet er et individuelt intervju. Det som skjer her er at du møter én person fra opptaksnemnda. I mitt tilfelle var det en politimann kledd i sivilt som het “Leif.” Det er helt normalt å være litt nervøs i dette intervjuet, i likhet med det forrige. Det som er viktig å tenke på i dette intervjuet er hvorfor du har søkt politihøgskolen? Hva er dine sterke og svake sider? Har du fordommer, eventuelt hvilke? Dette er typiske spørsmål du kan få, idet det sier noe om motivasjon, holdninger og verdier. Det er et intervju som skal avgjøre om hvorvidt du er egnet til å representere politiet eller ikke. Du blir også forespurt om resultatene dine fra personlighetstesten som du fikk tilsendt på e-post når du søkte opptak. Jeg råder deg til å tenke godt igjennom de ovennevnte spørsmålene, og hvorfor nettopp du vil bli politi. Det er overhodet ikke bra å være uærlig i intervjuet, så snakk sant. Vi har alle negative sider og/eller ting vi angrer på, men det å stå opp for det og vise refleksjon rundt det viser modenhet.

Les deg mer opp på intervjuene her (2018).

“Det er viktig å være seg selv. Du er unik, så en fasit finnes ikke!”