hits

Dette designet trenger en lisens

Dette designet trenger en lisens for fungere p bloggen din. En lisens kan kjpes eller abonneres p hos Design by Cecce.

Se alle design til salgs design.cecce.no/shop.

OPPDRAG

OPPDRAG
I denne storyen fr du et reelt innblikk i hvordan et ordinrt oppdrag lses av en politipatrulje. Trykk p overskriften "OPPDRAG" eller p bildet for komme inn p storyen. For en bedre brukeropplevelse p mobilen, anbefales det at du vender telefonen horisontalt.

Makker

Nr man jobber ordenstjeneste s jobber man stort sett i makkerpar. Det er ingen patrulje som er fullstending uten at det er to tjenestepersoner med minimum IP4-kategori i bilen. Dette er bde betryggende for publikum, s vel som for tjenestepersonene. Det er selvflgelig flere rsaker til at man anser det som bedre vre to p en patrulje fremfor n. Det er mange gjreml som kreves p vei til et oppdrag, og p oppdraget som sdan. Ved vre to s blir arbeidsoppgavene frre for den enkelte tjenesteperson, og patruljen i sin helhet blir mer robust. 

Ordenstjeneste er den delen av politiet som er mest synlig for publikum, idet en uniformert politibil er vanskelig overse. Det ligger i navnet at arbeidsoppgavene ved ordenstjeneste er srge for ro og orden. Det er p bakgrunn av dette uendelige scenarioer tjenestepersonene fra politiet kan komme opp i. Det er alt fra rus, psykiatri, vold og sedelighet (seksualforbrytelser) som kan mte patruljen. Det er derfor ndvendig vre flere enn n i mte med disse utfordringene. 

Et makkerpar er ofte avgjrende for god oppdragslsning. Det er noen man kan sttte seg til, regne med og betro seg til. Det jobbe som makkerpar i politiet kan p mange mter sammenlignes med ha en makker i forsvaret. Dere er gjensidig avhengig av hverandre og m bde kjenne hverandres styrker, s vel som svakheter for fungere. En makker er ogs en person man naturlig nok blir godt kjent med. Det sitte i en bil flere timer i dgnet hver dag, fordrer naturlig nok kommunikasjon. 

Sammensetningen av et makkerpar kan vre vanskelig. Vi mennesker er forskjellige, men jobben vr er den samme. Det er imidlertid ikke alltid slik at "like barn leker best," idet den ultimate kombinasjonen for et makkerpar kan vre bestende av to vidt forskjellige tjenestepersoner. Den ene er kanskje best p det etterforskningsmessige, mens den andre er best p operative disipliner. Den ene kan vre fersk fra politihgskolen, mens den andre kan ha en rrekke med erfaring. 

"Det er noe med f en hnd p skuldra idet man entrer et hus for pgripelse av en farlig gjerningsperson med vpen. Det er en flelse av trygghet, og viten om at man er to!"

IP-trening

Det blir gjennomfrt to treninger for politiets innsatspersonell i lpet av et r, ogs kalt IP-trening internt. Dette er et leiroppohld hvor du som politi skal trene p blant annet polititaktikk, skyting og hndtering av skarpe oppdrag. Arrestasjonsteknikk og politiarbeid p stedet, herunder straksetterforskning er ogs viktige leksjoner og velser under oppholdet. 

IP-trening er et viktig ledd i politiets beredskap nasjonalt, idet alle tjenestepersoner fr opprettholdt og utviklet sine enkeltmannsferdigheter, s vel som samarbeidsevner. Det er et absolutt krav at alle tjenestepersoner som er godkjent med politiets vpen er igjennom de to treningene i ret. Det er ogs oppskyting med begge vpnene til politiet p hsten, hvorav du m best for kunne jobbe operativt som politi. Dette er selvflgelig et krav ettersom politiet i ytterste konsekvens m anvende skytevpen i en gitt situasjon. Dette fordrer bde kunnskap, s vel som trening med vpnene.

IP-treningene er som tidligere nevnt noe som gjennomfres nasjonalt, noe som betyr at alle politidistrikter i Norge avholder disse to ganger i ret. Hver IP-trening varer i hovedsak i 4 dager. Det er i Norge 4 kategorier for innsatspersonell i politiet, hvorav beredskapstroppen (Delta) er kategori 1, livvakt kategori 2, politiets utrykningsenhet (UEH) kategori 3, og alle andre operative mannskaper som er godkjent med politiets skytevpen og har gjennomfrt IP-treningene er kategori 4. Det er selvflgelig slik at beredskapstroppen besitter flest treningstimer i ret p operative disipliner, men dette er igjen grunnet deres virkeomrde. Norsk politi har et godt grunniv p samtlige tjenestepersoner, sfremt de er IP4-godkjent eller hyere. Rangeringen er en kvalitetssikring av hva en tjenesteperson har av kompetanse og ferdigheter. Du som publikummer skal vite at en uniformert politibil er besatt av n eller flere godkjente tjenestepersoner med minimum kategori 4.

IP-treningene er utrolig givende ettersom det er flinke instruktrer som holder leksjonene. Dette er selvflgelig med p bidra til et godt lringsmilj, men det beste og viktigste er at man fr trene med dem man jobber med til daglig. Det er noe med "lagflelsen" g i ryggen p makker i en skarp situasjon, fremfor en ukjent. Det som imidlertid er fantastisk er at politiet trenes opp likt, slik at man nettopp skal fungere med andre tjenestepersoner uavhengig av kjennskap. Det er kjennskap til politiets grunntaktikker og prinsipper som er avgjrende for god oppdragslsning. Politiet trener sammen, noe som gjr at tjenestepersoner med lengre fartstid enn andre er gode stttespillere s vel som ledere for de med mindre erfaring. 

"Trening er ferskvare! Du m trene for bli god."

Intervju

Du har besttt de fysiske testene, n venter intervjuene!

Skere til politihgskolen har som oftest strst fokus p de fysiske testene, idet de m bests for g videre til intervju. Det kan imidlertid vre en "fallgruve" for deg som sker ikke forberede deg like godt til intervjuene som til de fysiske testene. Det fysiske er noe som er enkelt mle ettersom du enten klarer 4 repetisjoner i benken eller ikke. Det er liksom ingen mellomting, men nr det gjelder intervjuene s er ikke mlet eller mlingen like klar. Det er med andre ord en helhetsvurdering av deg som sker, i motsetning til det fysiske hvor kravet er besttt eller ikke besttt. 

Intervjusituasjonen ved opptaket til politihgskolen er like myteomspunnet som det fysiske opptaket. Det vandrer fortsatt i dag flere historier om at skere blir "grillet" i intervjuet, og at opptaksnemnda sitter i ring rundt deg som sker. Det er ikke rart at man kan oppleve slike historier som skremmende, men virkeligheten er heldigvis en annen. Det som skjer er at det foretas et gruppeintervju frst, for deretter et individuelt intervju. Du som sker skal vre litt nervs, men det er ingenting grue seg til. 

Det frste intervjuet er et gruppeintervju hvor du deltar sammen med flere skere. Det pleier vre mellom 5 til 8 skere tilstede under samme gruppeintervju. Opptaksnemnda som bestr av flere personer sitter ogs  evaluerer dere under dette intervjuet ved observere. Hensikten med gruppeintervjuet er i hovedsak  vurdere dine samarbeidsevner. Dere som skal inn i gruppeintervjuet blir tildelt en oppgave som dere skal lse sammen. Dette er en oppgave som overhodet ikke er vanskelig, men som er lagd for at det skal bli diskusjon. Det som er viktig vite for deg som sker under dette intervjuet er at du er pen for andres synspunkter, kommer med konstruktive forslag og ikke "overkjrer" andre. Det lytte til andre, samtidig som delta i diskusjonen er essensielt. Det er ingen fasit p hvordan man skal gjennomfre intervjuet, s misforst meg rett. Vr den du er og vit at mlet med oppgaven er samarbeid. Det er derfor ikke lsningen p oppgaven som er hovedpoenget!

Det andre intervjuet er et individuelt intervju. Det som skjer her er at du mter n person fra opptaksnemnda. I mitt tilfelle var det en politimann kledd i sivilt som het "Leif." Det er helt normalt vre litt nervs i dette intervjuet, i likhet med det forrige. Det som er viktig tenke p i dette intervjuet er hvorfor du har skt politihgskolen? Hva er dine sterke og svake sider? Har du fordommer, eventuelt hvilke? Dette er typiske sprsml du kan f, idet det sier noe om motivasjon, holdninger og verdier. Det er et intervju som skal avgjre om hvorvidt du er egnet til representere politiet eller ikke. Du blir ogs forespurt om resultatene dine fra personlighetstesten som du fikk tilsendt p e-post nr du skte opptak. Jeg rder deg til tenke godt igjennom de ovennevnte sprsmlene, og hvorfor nettopp du vil bli politi. Det er overhodet ikke bra vre urlig i intervjuet, s snakk sant. Vi har alle negative sider og/eller ting vi angrer p, men det st opp for det og vise refleksjon rundt det viser modenhet.

Les deg mer opp p intervjuene her (2018).

"Det er viktig vre seg selv. Du er unik, s en fasit finnes ikke!"

Av og til

Alkohol er ofte en av rsakene til saker som vold, seksuelle overgrep og generelle ordensforstyrrelser. Det er et rusmiddel som slver dmmekraften, bevisstheten og motorikken til et menneske. Videoen over er hentet fra en kampanje laget av AV-OG-TIL. Dette er ikke en kampanje som er laget for at du skal slutte drikke, men for at du skal vre klar over nr og hvor du gjr det.

"Vi gr inn i en hytid hvor vi drikker mer alkohol enn ellers i ret. Drikk med mte, det er ikke bare deg det angr!"

Last inn 10 til